NAV innfører meldekort - avklaringspenger...

8.mars var dagen - ikke bare for kvinner - men også for å levere sitt første meldekort. Det er en historisk dag. Og først ut er de som til nå har mottatt rehabiliteringspenger. Leverer du for sent, trekkes du. Med tanke på hvor stor utgiftspost sykdom nå er for staten, er det fristende å tenke seg at det i enkelte korridorer ligger et håp som er nøye kalkulert, ganske kynisk og lite menneskelig. Det realistiske håpet er at en stor gruppe mennesker nettopp kommer til å levere sine meldekort for sent. Om ikke det er en intensjon, så er det i hvertfall et scenario også lekmenn og kvinner lett kan forestille seg. Derfra igjen kan en forestille seg at dette i så fall har to utfall: Statens utgifter går ned. Staten reduserer sine utgifter ved å spekulere i andres "sommel". Disse kan bare takke seg selv, og staten sier selv takk.

Det andre uungåelige utfallet er naturligvis at en stor gruppe mennesker som allerede befinner seg et godt stykke ned på de fleste stiger, og i hvertfall på den økonomiske stigen, faller enda lenger ned.

Denne pisken, den økonomiske straffen, kan sikkert noen til å ta seg sammen (om ikke annet for å levert sitt meldekort i tide). Men det kan også sikkert føre til at noen faller så langt ned at de faller helt ut. Det finnes en stige også for verdighet, og her er trinnene ekstra skjøre. Dette er en faktor humanister og sosialister er programforpliktet til å se, ta hensyn til og gjøre noe med. Det er nettopp disse som verdier styrer landet vårt akkurat nå, det er i hvertfall det vi hører. Ja, det er helt sant! Myke verdier, er blitt til hard asfalt og rå statskapitalisme - eller?

Kanskje den lune klokskapen fra borgerskapets konservative tankegods er det vi trenger nå. Den lune klokskapen mot den myke siden av Janus' ansikt. Det jeg vel egentlig er ute etter her, er om de nye avklaringspengene i det hele tatt handler om verdier, eller om det er en gigantisk byråkratisk systemfeil?

Har meldekort en sosial funksjon, eller bare en økonomisk funksjon? Har den i så fall en god sosial funksjon, og har det en god økonomisk funksjon på sikt?


Kjør debatt!

Jeg begynner med å legge ut en kommentar fra et annet sted på denne siden:

""Ingen lover/regler er forandret, personene får det de har krav på, Men det kan ta lengre tid."

Skam deg som kan si noe slikt. Hele folketrygdloven er forandret med NAV-reformen da den kom i 2006.

Ikke rart ting tar tid, hvis ikke dere som jobber der kan de nye reglene. Er der det hele ligger.
At NAV har ligget nede med "brukket rygg" - Tror nok de fleste er oppegående nok til å forstå at det ikke er de ansatte som har laget reglene, men uavhengig så er det de ansatte i NAV- sin plikt og i hvert fall vite hva de nye reglene går ut på, og ikke minst vise brukermedvirkning. Ingen unnskyldning kan rette opp i det. De fleste brukere som møter NAV-tjenesten har ikke så mye godt å si. Hvorfor? Spør deg selv det spørsmålet? - Kommunikasjonssvikt på høyt plan." 
Kilde: Nav-Velkommen til bloggen om NAV

2 kommentarer:

Lothiane sa...

For meg som har vært syk i snart 11 år, føles det ydmykende å skulle melde inn hver 14. dag om jeg har jobbet. Jeg har ikke kunnet jobbe på flere år, og plutselig blir jeg plassert i en gruppe som skal "arbeidavklares". Jeg har blitt avklart for dette tidligere, det begynner å bli ganske lenge siden. Nå skal jeg ikke en gang kunne ta ferie uten å måtte melde fra om det. Som om det er noen forskjell om jeg er syk innenfor mine egne 4 vegger, eller innenfor 4 vegger et annet sted.

Det verste har nesten vært mediakjøret mot syke/trygdede i forkant av den stille gjennomføringen av ny reform. Jeg er lenger nede psykisk enn jeg har vært på årevis, en blanding av å føle meg totalt verdiløs i samfunnet samt frykt for framtida i forhold til helsa mi.

Og sist men ikke minst; Jeg skal nå forsøke å finne ut hvordan jeg skal greie meg økonomisk nå som jeg har ca 1000 kr mindre å leve for i måneden.

Lønnsoppgjøret nærmer seg. Hvem streiker for oss?

Anonym sa...

NAV bryter vel FN's verdenserklæring om menneskerettigheter på flere punkt.

Artikkel 1.
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er
utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (behandle andre mennesker)

Artikkel 6.
Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som retts- subjekt.

Artikkel 12.
Ingen må utsettes for vikårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller
for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller
slike angrep. (NAV syn på sykemeldte og trygdede)

Artikkel 22.
Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske,
sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av
hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i
samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 25.
1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse
og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale
ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet,
enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold
han ikke er herre over.

osv...