Her deler leserne sine historier og opplevelser

Jeg tenkte denne tråden kunne fungere som gjestebok hvor den enkelte skal ha mulighet til å dele egne erfaringer og opplevelser.

9 kommentarer:

Utmattet i ung alder sa...

Etter at jeg ble sykemeldt var jeg lenge fornøyd med hjelpen jeg fikk hos NAV, men dette endret seg etterhvert som jeg fikk mer og mer med dem å gjøre.

I bloggen min kan dere lese hele min erfaring om NAV, samt hvordan jeg opplever det å få en utmattelsessykdom.

Her finner du saken min om NAV: http://utmattet.vgb.no/2009/11/07/nav-gj%C3%B8r-de-jobben-sin/

wander sa...

Selv har jeg noen "gode" historier, men tenkte å vente med dem til det kommer flere her først.

Det er gode grunner til å tro at det finnes nok historier der ute til at politikerne blir nødt til å tenke nytt om NAV-reformen. Sammen blir vi litt sterkere. Blir vi mange nok, kan vi skape forandring!

Anonym sa...

Hei. Har en historie. Men siden jer er midt i den - og derfor ikke hvet hvordan den avslutter, vil jeg bare spørre om flere enn meg har opplevd dette;

Når - hvis du er så heldig å få tak i en NAVansatt sitt nummer og du prøver å få tak i denne personen, får jeg alltid til svar at vedkomne er i MØTE. Ved flere anledninger har jeg fått bekreftet at vedkomne slett ikke har vært i noe møte. I begynnenelse når du møter "servicekonulenter" (de som ikke har noe å si for din sak, men bare må be deg vente på utfallet), er de alltid "telefonvakt". Kommer du høyere opp på beslutningsnivå, er de alltid i "møte", ofte i flere dager i slengen.

Har flere opplevd dette?

Jeg har ved flere anledninger avslørt dette som løgn, ofte ved en glipp når den ansatte forsnakker seg.

Står den i NAVmanualen ett sted at dette er instrukser for å villede brukerne, når de trenger kontakt?

Det er mildt sagt å undervurdere brukerne. Med det må man vel nesten forvente når de defineres mer som gruppe, enn enkeltindivider. Kanskje "Enkeltbrukere" burde komme inn i NAV-vokabularet? Ikke bare brukergrupper, eller i værste fall "brukermasse". Brukermassen er i beste fall grå og veldig variert. Det kan ikke de NAVansatte tillate seg å være. De kan fremdeles knapt nok bruke skjønn i enkeltsaker. Det er mye jeg ikke forstår. Er det flere som har opplevd liknende?

Jojoo sa...

Jeg ble erklært 100% ufør og søkte om støtte fra nav. 10 mnd senere fikk jeg innvilget rehabiliteringspenger. 10 måneder! Og ikke en krone etterbetalt for de månedene uten noen som helst inntekt. Jeg sliter fortsatt med gjeld fra den perioden...

Det skal forresten sies at jeg fikk 3 avslag før jeg fikk penger og måtte sende de samme papirene om og om igjen fordi nav hevdet å aldri ha mottatt dem. Måtte også ta med meg psykologen min til nav for et møte jeg ikke fikk noe ut av. Svada fra ende til annen. Grunnlaget deres for å ikke gi meg penger var at de måtte ha en friskmeldingsdato... Det er jo lett å gi, det er ikke som om jeg har brukket foten og blir frisk etter 5 uker, det er helt jævlig psykiske plager og kreft. Sånt kan man ike sette noen tidsfrist på.

Crazybear sa...

En jente på 21 fikk for flere år siden ME, noe det tok votter og sommer å diagnosere. I desember 2007 ble hun sykemeldt fra skole og deltidsjobb, og fikk sykepenger med normal rutinemessig "krangling" om sykepengegrunnlaget.

Etter nesten ett år søkte hun i god tid NAV Gjerdrum om rehabiliteringspenger (eller hva det heter, "rett trygd" uansett).

Etter 6 -SEKS- måneder uten penger (heldigvis bodde hun hos foreldrene så hun overlevde) kommer vedtaket.

NAV Gjerdrum har da klart å konstruere en påstand om at hun sa opp skoleolassen i desember 2008, noe ingen andre har hørt om. NAV Gjerdrum antar derfor at hun ble syk på den tiden NAV Gjerdrum oppfant en oppsigelse av skoleplassen, og innvilger rehab. fra den datoen, med karenstid til medio mai.

Hennes anke har NAV Gjedrum eller NAV Forvalytning Skedsmo rotet bort TO ganger, men ved forevisning av kopi stemplet mottatt, fikk NAV Gjerdrum øvelse i å ro.

Nå 3/12-09 er det nesten ett år siden søknaden ble sendt, og den er ennå ikke ferdigbehandlet.

PS:
Skoleplassen mistet hun sommeren 2009 fordi hun ikke lenger bor i Oslo, takket være NAV Gjerdrums utrolig treige, "iniativrike" saksbehandling.

Crazybear sa...

Karina ble gravid, og fikk barn i 2005. På grunn av en glemt oppdatering i arbeidsgiverregisteret, fant NAV Skedsmo ut at hennes inntekt var alt for høy i forhold til stillingen, og fastsatte svangerskapspenger etter de siste tre års inntekter (som var lave på grunn av språkkurs o.a. utdanning).

Etter langvarig brevveksling fra meg som arbeidsgiver, fikk hun etterbetalt ganske mye i 2006.

Etter permisjon og ferie ble hun sykemeldt, og det ble en ny brevveksling med NAV Skedsmo, fordi at hun glemte å skrive opp ferien og dermed fikk et fravær uten lønn over to uker. Dette ble også ordnet.

Dessverre ble hun ikke frisk, og etter ett års sykdom søkte hun rehabiliteringspenger, og da begynte moroa.

Året 2005 ble da "opptjeningsår" for dette, og NAV Skedsmo kan ikke rette opp sin egen feil for dette året.

NAV Skedsmo sendte henne til ligningskontoret, for å få rettet opp årsinntekten for 2005, og ligningskontoret må få opplyst fra NAV Skedsmo hvor mye av etterbetalingen som gjalt 2005.

Å dra til NAV foreslås herved som nytt banningsord, for Svarte Bjarne Håkon

Anonym sa...

se siden http://www.stopp-nav.info/ der er det er par artige spill også, he he.

Anonym sa...

Jeg anbefaler alle, så langt det er mulig, å unngå kontakt med NAV. Selg leiligheten, prostituer deg, sult ihjel heller. Behandlingen man får av NAV kan ta knekken på et normalt friskt menneske.

NAV har lekt med meg det siste halve året. Jeg har hatt en normal jobb, inntekt høyere enn gjennomsnittet, og ser på meg selv som temmelig oppegående, men med en kronisk sykdom.

Når jeg kommer meg ovenpå igjen, skal jeg ta aktivt del i politikken, å prøve å forandre noe av systemet. Det blir aldri mer stemt rødt igjen, det er i hvertfall helt sikkert!

Anonym sa...

Etter 38 år i arbeidslivet og totalt sviktende helse, tør jeg ikke si hva jeg mener om NAV, av frykt for å buret inn..........Ett ord.....SKANDALE. Når saksbehandlerene er yngre enn mine yngste barn skal sette seg inn i min fortvilte situasjon, blir rsultatet der etter. Kun paragrafer og ingen innsikt. Jeg har jobbet lenger på denne jorden enn de har levd. Blåruss som antagelig aldri har hatt en sommerjobb, eller opplevd arbeidsledighet. Skam.